Blåseisolering er ein moderne isolasjonsmetode der isolasjonsmateriale blir blåst inn i holrom ved hjelp av spesialmaskiner og trykkluft. Materialet (cellulose, glasull eller trefiber) kjem komprimert i sekkar, som blir tømde i ein blåsemaskin på byggjeplassen. Isolasjonen blir løyst opp og blåst gjennom slangar inn i konstruksjonen.

Blåseisolering gir dokumenterte fordelar som direkte påverkar prosjektet si botnlinje:

Tidsbesparing:

• Standard einebustadshus: 1 dag vs 1-2 veker med matter

• 100 m² loft: 1-4 timar vs fleire dagar

• 1000 m² loft: 1 dag vs 10 dagar med handisolering

• Fullstendig isolering kan gjerast medan andre fag jobbar parallelt

Kostnadsbesparing:

• Færre arbeidstimar = lågare lønnskostnader

• Ingen svinn eller avkapp (0% avfall)

• Ingen lagringskostnader på byggeplass

• Alt utstyr og materiale kjem i éin bil

• Enklare logistikk

Betre kvalitet:

• Betre fyllingsgrad - eliminerer kuldebroer

• Tettare isolering rundt tekniske installasjonar

• Jamn komprimering sikrar ingen setnader

• SINTEF-godkjende produkt

Blåseisolering er allsidig og kan nyttast i:

Nybygg:

• Einebustadshus og rekkjehus

• Leilegheitsbygg og bustadblokker

• Næringsbygg (kontor, butikk, lager)

• Offentlege bygg (skular, barnehagar, sjukehus)

• Elementbygg og modulbygging

Renoveringsprosjekt:

• Etterisolering av større bygårdar

• Rehabilitering av verna bygningar

• Oppgradering til moderne energikrav

• Ombygging av næringsbygg til bustader

Alle konstruksjonar:

• Ytterveggar (lukka holrom)

• Kaldloft og etasjeskiljerar

• Skråtak og skråhimlingar

• Bjelkelag og golv

• Kneveggar

Blåseisolering gir fleire fordelar:

• Fyller alle holrom perfekt – ingen skjøtar, sprekkar eller kuldebruer

• Mykje raskare – 100 m² loft blir isolert på om lag 1 time (mot fleire dagar med matter)

• Mindre inngrep – berre små hol blir bora for innblåsing

• Ingen avfall på byggjeplassen

• Betre tetting rundt røyr, kablar og hindringar

• Lågare kostnader totalt sett (mindre arbeidstid)

Blåseisolering eignar seg til:

• Kaldloft – blir lagt laust oppå eksisterande isolasjon

• Ytterveggar – blir blåst inn i holrom mellom stenderar

• Golv/bjelkelag – fyller holrom mot kald kjellar eller kryperom

• Skråtak – blir blåst inn i lukka konstruksjonar

• Etasjeskilje – gir både varmeisolering og lyddemping

Når blei huset mitt bygd, og treng det etterisolering?

Før 1950:

• Ofte heilt utan isolasjon eller berre fylt med leire, sagflis, klede eller aviser

• Stort behov for etterisolering – kan spare fleire tusen kWh årleg

• Blåseisolering er ei perfekt løysing

1950–1970:

• Vanlegvis 10 cm mineralull eller cellulose

• Isolasjonen er ofte samanpressa eller deformert

• God investering å etterisolere

1970–1995:

• Typisk 10–15 cm isolasjon

• Dagens krav er om lag 25 cm i veggar og 30–35 cm i tak

• Det løner seg å etterisolere, spesielt loftet

Etter 1995:

• Betre isolasjonsstandard, men kan framleis ha behov for oppgradering til dagens krav

Ja! Dette er ein av dei store fordelane med blåseisolering. Ved etterisolering av veggar:

• Det blir bora berre små hol (ca. 35 mm) i ytterpanelet

• Isolasjonen blir blåst inn i holromma

• Hola blir tette med treproppar som blir sparkla og måla over

• Minimalt inngrep og ryddig prosess

På loft blir blåseisolasjonen lagt laust oppå den eksisterande isolasjonen – ingen riving nødvendig.

Det avhenger av byggeår og isolasjonstype. Eldre hus (før 1960) har sjeldan dampsperre frå før. Det vart vanleg først på midten av 1960-talet. Både tradisjonell isolasjon og blåseisolasjon med glassull krev som regel dampsperre.

Celluloseisolasjon er derimot hygroskopisk (fuktregulerande) og let bygningen puste naturleg – akkurat som lafta tømmer. Fordi cellulose er pustande, kan celluloseisolasjon som oftast brukast utan dampsperre. Celluloseisolasjon som Isocell kan ta opp og gje frå seg fukt utan å miste isolasjonsevna, og fungerer godt saman med overflater som oljemåling eller tapet, som ofte verkar som naturleg fuktsperre.

Når du etterisolerer, endrar du temperatur- og fuktforholda. Under følgjer nokre viktige førebyggjande tiltak:

På loft:

• Sjå til at det er god ventilasjon/lufting

• Ved isolasjon over 20–25 cm: Vurder dampsperre eller bruk cellulose/trefiber

• Isoler også loftsluka

• Raftepapp må trekkjast minst 20 cm over ferdig isolasjon

I veggar:

• Kontroller at det er lufting bak utvendig kledning

• Vurder celluloseisolasjon som handterer fukt naturleg

• Unngå plast i gamle pustehus om mogleg

Generelt råd:

• Ta kontakt med fagfolk som kjenner eldre bygg.

• Celluloseisolasjon er ofte tryggare enn mineralull i gamle konstruksjonar utan dampsperre.

Ja! Enova har støtteordning for etterisolering (2025–2028):

Satsar:

• Efterisolering av tak/loft: 150 kr/m² (maks 150 m²) = maks 22 500 kr

• Efterisolering av ytterveggar: 150 kr/m² (maks 250 m²) = maks 37 500 kr

• Totalt maks: 100 000 kr per bustad

Viktige krav:

• Må vere heilårsbustad for privatperson (ikkje fritidsbustad)

• Bustaden må vere bygd før 1. juli 1997

• Søknad må sendast før arbeidet startar

• Ferdig isolert konstruksjon skal ha U-verdi ≤ 0,18

• Støtta dekkjer maks 25 % av godkjende kostnader

• Krev dokumentasjon med faktura og sluttrapport

Typisk nedbetalingstid på etterisolering er 2–5 år, avhengig av byggjeår og noverande isolasjon. Eksempelvis vil besparing ved etterisolering av eit 100 m² hus (frå 10 til 30 cm isolasjon):

• Loft: Ca. 2 300 kWh/år = 2 300–4 600 kr/år

• Veggar: Ca. 1 800 kWh/år = 1 800–3 600 kr/år

• Golv: Ca. 1 400 kWh/år = 1 400–2 800 kr/år

I eldre bustader (før 1960) med lite eller ingen isolasjon kan du spare 8 000–20 000 kWh årleg, som tilsvarar 8 000–40 000 kr per år avhengig av straumpris.

Tidsbruk ved blåseisolering:

• 100 m² kaldloft, 30 cm isolasjon: 1–4 timar inkl. rigg

• Standard einebustad (komplett): 1–2 dagar

• Kun ytterveggar (blåsing): 1 dag

Tradisjonell isolering med matter tek mykje lengre tid – ofte fleire dagar til ei veke for same jobb.

Ja, heilt fint! Ved innblåsing i veggar blir det bora små hol utvendig som tettast etterpå – du merkar knapt noko innvendig.

Fordelar med blåseisolering:

• Minimalt støv inne i bustaden

• Arbeidet skjer hovudsakleg på loft eller utvendig

• Ingen støyande riving eller kapping

• Minimal forstyrring for bebuarane

• Celluloseisolasjon støvar ikkje og er allergivennleg

Prioritering ved etterisolering:

Start med loftet!

• Størst varmetap (25–35 % av total energi)

• Mest lønsam investering

• Enklast og rimelegast å etterisolere

• Rask jobb (1–4 timar)

• Ingen tap av bustadareal

Deretter golv

• Viktig i bustader utan oppvarma kjellar

• Stoppar kalde, trekkfulle golv

• Gjev god komfort

Til slutt veggar

• Meir omfattande og dyrare

• Bør kombinerast med utskifting av kledning

• Stor effekt, men høgare kostnad

Nei, ved korrekt installasjon gjer ho ikkje det. Celluloseisolasjon blir blåst inn med rett komprimering (50–70 kg/m³), som er SINTEF-godkjend. Dette sikrar at isolasjonen står støtt og ikkje fell saman over tid.

Fordelar samanlikna med gamle løysingar:

• Gammal spon, sagflis eller tidleg mineralull kunne synke

• Moderne blåseisolasjon blir pakka med rett tettheit

• Formstabil og svært lang levetid (cellulose brukt sidan før 1900)

Viktig! Bruk godkjende installatørar som følgjer produsentens spesifikasjonar.

Celluloseisolasjon har unike eigenskapar som gjer ho ideell for eldre bygningar:

1. Pustande materiale
   • Kan ta opp og gje frå seg fukt naturleg
   • Fungerer som treverk – let bygget “puste”
   • Reduserer risiko for fuktskadar

2. Kan brukast utan dampsperre
   • Perfekt for gamle bygg utan eksisterande dampsperre
   • Vanskeleg og dyrt å montere tett plast i gamle konstruksjonar
   • Cellulose regulerer fukt på naturleg vis

3. Skånsam metode
   • Bevarar bygget sin opprinnelege konstruksjon og sjel
   • Ingen behov for å rive overflater
   • Beheld naturleg fuktbalanse

4. Historisk bevist
   • Brukt som isolasjon sidan før 1900
   • Erfaring frå verna bygg (t.d. Oslo domkyrkje, Holmenkollen kapell)
   • Dokumentert haldbarheit i over 100 år

Ja! Celluloseisolasjon har svært god motstand mot skadedyr.

Cellulose blir behandla med borsalt og magnesium som:

• Virkar uttørkande på mus og insekt

• Gjer at materialet kollapsar dersom dei prøver å byggje reir

• Gjev varig beskytting utan ekstra tiltak

Forskjell frå mineralull:

• Mus byggjer ikkje reir i cellulose

• Mus trivst i glasull og steinull

• Gammal sagflis/spon var òg utsett for skadedyr

Dette er særleg viktig i eldre hus der mus kan vere eit problem.

Ja, særleg celluloseisolasjon:

• 85 % resirkulert materiale (aviser/papir)

• Krev minst energi å produsere

• Tørr produksjonsprosess utan utslepp

• Kan gjenbrukast fleire gonger

• Biologisk nedbrytbar til slutt

Glasull og steinull:

• 60–80 % resirkulert innhald

• Høgare energibruk (smelting ved 1400–1600 °C)

• Kan resirkulerast, men sjeldan i praksis

Ja, celluloseisolasjon er heilt trygg:

• Støvar lite ved handtering

• Inneheld ikkje allergen eller irriterande fiber

• Brannhemmande salt i låge, trygge mengder (under EU-grenseverdiar)

• Godkjend for bruk i bustader og skular

Mineralull (glas/steinull):

• Fibrane kan irritere hud, auge og luftvegar under installasjon

• Krev verneutstyr (hanskar, maske)

• Trygg når ho er innkapsla, men ubehageleg å jobbe med

Ja, all blåseisolasjon som blir brukt i bustader er godkjend etter gjeldande brannkrav.

Celluloseisolasjon:

• Brannklasse B (brannhemmande behandla)

• Behandla med mineralske salt (borsalt)

• Motstår flammar lenger enn mange trur – testar viser over 25 minutt ekstra motstand samanlikna med glasull

• Brannhemmande stoff frigjer vatn ved høge temperaturar, som kjøler ned materialet

Steinull:

• Brannklasse A1 (ubrennbar)

• Tåler over 1000 °C utan å smelte

• Den beste brannsikkerheita

Glasull:

• Brannklasse A1 (ubrennbar)

• Smeltar ved ca. 600–700 °C

Viktig å hugse:

• Heile konstruksjonen må tole brann, ikkje berre isolasjonen

• Celluloseisolasjon er godkjend og trygg for alle vanlege bustader

Blåseisolering er eit ideelt val dersom:

• Du har eit eldre hus (særleg før 1980)

• Du ønskjer etterisolering utan store inngrep

• Du ønskjer rask installasjon (1–2 dagar)

• Du vil fjerne kuldebruer heilt

• Huset manglar dampsperre (vel celluloseisolasjon)

• Du ønskjer ei miljøvennleg løysing

• Du ønskjer best mogleg forhold mellom pris og kvalitet

Vel celluloseisolasjon (t.d. Isocell) dersom:

• Huset er bygd før 1970

• Det manglar dampsperre, eller ho er dårleg

• Du vil at bygget skal kunne “puste” naturleg

• Fuktregulering er viktig

• Du har problem med mus på loftet

• Du er opptatt av miljø og berekraft